VANT: Tredje- og fjerdeklasse på Engesland skole ble best i Knutepunkt Sørlandet i konkurransen Beintøft.Mandag fikk de besøk av ordføreren. F.v.: Marie Elise Rødli, Hanna Aas, Lena Aas, Linnea Flatland, Ørjan Solås, Lotte Mattea Aaneland Heia, Martin Lindland Olsen, Emil Reinken, Karoline Haugland, Mariell Hovstad, og helt i front Bjørnar K. Haraldseid.Bakerst ordfører Anders Christiansen (Ap).

MILJØ: Elevene i tredje- og fjerdeklasse på Engesland skole gikk helt til topps i Beintøft.

– Vi vil ikke at det skal bli varmere på jordkloden, og det gjør det jo om vi slipper ut Co2-gasser, sier Emil Reinken til Birkenes Avisa.

Derfor har tredje- og fjerdeklasse på Engesland skole helt frivillig meldt seg på den landsomfattende konkurransen Beintøft. I to måneder har elevene forsøkt å enten gå, sykle, eller ta bussen til skolen.

– Stort sett har jeg gått til skolen i to måneder, men hvis jeg har hatt dårlig tid, har jeg blitt kjørt. Før konkurransen begynte ble jeg kjørt oftere, sier Hanna Aas.

Best i knutepunktet

Mandag fikk klassen besøk av ordfører Anders Christiansen (Ap) og konsulent Beate Fiszkal fra Klimaalliansen. Hun arbeider med Beintøft-programmet i Knutepunkt Sørlandet.

– I år var første år elever fra Birkenes var med i konkurransen, og så blir de rett og slett den beste klassen i hele knutepunktet. Det håper jeg smitter over på andre skoler, sier Fiszkal.

Totalt har 18 skoler og 80 klasser i knutepunktet deltatt, og med rundt 3500 poeng samlet klassen på Engesland mest poeng av alle.

– Vet dere hvor mange som bor i de syv knutepunkt-kommunene? Der bor det over 100.000, og dere er best av alle de, sier ordføreren når han overrekker klassen et diplom, en fotball og 2.000 kroner.

Bitte gran slitsomt

Poengene er regnet ut fra en håndsopprekning hver eneste morgen, hvor elevene skal angi om de har gått, syklet, tatt bussen eller blitt kjørt til skolen.

– Noen ganger har det vært slitsomt å gå, men det går ganske greit. Det blir jo litt trim i tillegg, sier Hanna.

De fleste elevene i denne klassen har tatt skolebussen, viser en uformell håndsopprekning på oppfordring fra ordføreren.

– Selv om bussen slipper ut Co2 er det mye bedre enn å kjøre privatbil. Med slikt positivt gruppepress som Beintøft er, blir det mindre biler om morgenen, og mindre stress blant foreldrene, sier Fiszkal.

Bra for kloden

Mange skoler i både Kristiansand og Vennesla har aktivt støttet konkurransen for å bli kvitt det kaoset som kan oppstå om morgenen hvis mange foreldre kjører barna til skolen.

– Hvis man går til skolen, kan man bruke beina, og gjøre noe bra for kloden, slår Emil fast.

Han håper de kan delta i konkurransen også neste år, og ser gjerne at flere klasser i Birkenes melder seg på.

BUDSJETT: Formannskapet fikk onsdag svar på en rekke spørsmål av rådmann Gro Anita Trøan, i midten til venstre for ordfører Anders Christiansen (Ap).

POLITIKK: Politikerne diskuterte salg av Agder Energi-aksjene da de møttes for å drøfte budsjettkrisa.

Før møtet har politikerne sendt inn et betydelig antall spørsmål til rådmann Gro Anita Trøan. Hun har et svar klart på de fleste. Først ut er Ole Morten Vegusdal (V) som vil vite om det er noe å hente på å selge kommunens aksjer og obligasjoner, som er verdsatt til rundt 65 millioner kroner.

– Vi har en eierandel på 1,26 prosent i Agder Energi, men vi har også en eieravtale som forhindrer oss i å selge før i 2018. Bakgrunnen for det er at kommunene ønsker en samlet hånd på rattet, sier Trøan.

Hun mener det er rimelig enkelt å selge aksjer på kort sikt, men har ikke vurdert konkret om det er gunstig for kommunen.

– I så fall må vi erstatte de 2,1 millionene som vi har budsjettert med som avkasting på disse plasseringene, påpeker hun.

Varaordfører Anne Kari Birkeland (KrF) spør om det ikke lønner seg å bruke penger fra et aksjesalg til å betale ned på lån, slik at kommunen slipper å betale renter og avdrag.

– Generelt er det en dårlig idé i tider med lave renter. Tidligere har vi hatt ganske god avkastning på aksjene, og så mye tjener vi ikke på å nedbetale lån, sier Trøan.

Mens Vegusdal ikke helt slipper tanken om å selge, og påpeker at det er kostbart for fattigfolk å spekulere i aksjer, sier Høyre kontant nei.

– Avkastningen har vært høyere enn kostnadene ved å ha disse pengene i aksjer. Jeg tror det er en dårlig løsning å selge dem nå, da får vi heller ha dem i reserve, sier Nils Olav Eikenes (H).

Les mer om møtet i onsdagens papirutgave!

GULLDUO: Kaia Wøien Nicolaisen og Lars Helge Birkeland med gullmedaljene etter seier på sesongens første singelmixstafett i verdenscupen. Senere gikk kona Fanny inn familiens andre verdenscupgull for dagen, på det norske mixstafettlaget. (FOTO: IBU / Evgeny Tumashov )

SKISKYTING: Herr og fru Birkeland, med fornavn Lars Helge og Fanny, og to brødre med etternavn Bøe, var sterkt delaktige da Norge gjorde rent bord i skiskytternes verdenscupstart.

Den noe utradisjonelle øvelsen singelmixstafett var første øvelse på programmet da startskuddet for vinterens verdenscup gikk i svenske Østersund søndag. I singelmixstafett består lagene av én kvinne og én mann. Hver av dem går to etapper med en liggende og en stående skyting.

Mens Lars Helge Birkeland nøyde seg med totalt tre ekstraskudd på sine to etapper, måtte makker Kaia Wøien Nicolaisen ut i strafferunden en gang. Det holdt imidlertid til seier, med god margin. I mål var det norske laget tolv sekunder foran Canada, og 13 foran Tyskland.

– Det var kult, det. En drømmestart på world cup-sesongen. Det gir sjøltillit, sier Birkeland til Birkenes Avisa.

Etter sesongstarten på Sjusjøen sist helg lovet han høyere fart i sporet i verdenscupstarten. Det løftet holdt han.

– Jeg føler at det var et steg i riktig retning i forhold til forrige helg. Det var riktignok korte runder i dag, men jeg merka at jeg hadde bedre fart på skiene, sier mollestadgutten.

Han nøler med å opprettholde målsettingen om en plass blant de ti beste når verdenscuprunden fortsetter med normalprogram onsdag.

Les mer om helgas skiskyting i onsdagens papiravis!

TRADISJON: «Så går vi rundt om bensinpumpa», siden den nye besinpumpa kom til bygda har det vært tradisjon å gå rundt den, istedet for julegrana.

KULTUR: Fredag samlet rundt hundre stykker seg til julegrantenninga på Engesland. Det var god stemning tross det fuktige været.

Det serveres ristgrøt og saft inne i Verdibanken sine lokaler, og verdibanksjefen Wencke Fidje er en av de frivillige hjelperne. Hun serverer grøt til Mette Håverstad som har kjøpt honning i en av salgsbodene utenfor.

– Jeg har ei svigerinne som har smakt denne honningen, og hun likte den så godt at jeg har kjøpt den til henne til jul, sier Håverstad.

Hun satser på å finne flere julegaver i salgsbodene utenfor etter at grøten er spist opp. Og det er mer enn grøt å finne i verdibankens lokaler.

Elna Nygård har strikket flotte selbuvotter og raggsokker som kan bli fine julegaver, og det er fiskedam for barna. Det har samlet seg en lang kø med barn som vil fiske.

Mathea Solås og Ida Tveit  ser blant dem som venter.

– Jeg tror vi får små leker, sier Ida.

– Nei, det er godteri vi får, sier Matea, når hun ser ett av barna foran i køen komme forbi med «fangsten».

Les hele saken om julegrantenninga i onsdagens papirutgave!

HONNING: Mette Håverstad har kjøpt honning i julebodene og er på jakt etter flere julegaver.

GRØT: Sammen med pappa, Gunnar Sagstuen, koser Johanna og Sigurd Vea Sagstuen seg med risgrøt inne i Verdibanken.

KORTREIST: Emil, Johann og Simon Reinken står å selger lysestaker og honning. Simon har åtte bikuber til honningproduksjonen hjemme på Oggevatn.

BESØK: Endelig kom nissen og han er populær blant barna på Engesland.

Fremtida til Tobias Jorde diskuteres igjen.

LESERBREV: Jeg har nå bodd borte fra Birkeland i drøyt tre år, men følger utviklingen til bygda jeg vokste opp i blant annet gjennom lokalavisen, hjemreiser og samtaler med venner og familie. Nylig kunne jeg lese om folkemøtet som ble avholdt med tanke på Tobias Jorde sin fremtid, og reaksjoner i kjølvannet av dette, blant annet fra Ronny Thomassen (nabo) som påpeker hvor trist området ser ut for tiden. Beskrivelsene som gis av Thomassen gjør at også jeg reagerer – fra helt oppe i havgapet på Sunnmøre.

Det er et unikt område man har med å gjøre i et sentrum, og hvis man reiser rundt omkring så er det ikke ofte man ser arealer med slikt potensial som «den grønne lungen» på Birkeland; kolleger i kulturbransjen uttrykker både misunnelse og sine umiddelbare ideer når jeg viser dem bilder av Tobias Jorde. Et sted som dette har gjerne en slik effekt på folk som jobber med kunst og kultur. Kan man bruke det offentlige rom til kulturarrangementer så er vår grønne flekk i sentrum perfekt!

Selv har jeg sterke meninger om selve «scenen». Jeg var også, før jeg flyttet, del av en gruppe som jevnlig satt seg sammen for å snakke om noe av det største hodebryet, nemlig seiltaket. Her kom vi aldri i mål, tror jeg. «Alle» bygder og byer med respekt for seg selv har en eller annen anstendig sceneløsning, selv bygda jeg bor i nå har det. Birkeland burde absolutt også hatt det, men det er vanskelig hvis man er så redd for det permanente. Først må man enes om det faktisk er en scene eller om det er noe helt annet. I mine øyne er det en scene, siden det faktisk er det denne kolossen brukes mest som.

Birkenes Sparebank leverer en storstilt konsert hver sommer herfra, men uten en permanent løsning til et scenehus er det umulig for andre, idealistiske aktører å produsere mindre konserter og kulturarrangementer, det påløper simpelthen for mye kostnader. Jeg leser også at det er stor skepsis til å ta i bruk seiltaket noen gang igjen, noe jeg har full forståelse for tatt i betraktning seilets kronglete og risikofylte historie. Slik jeg ser det, åpner det for andre løsninger. Gode løsninger.

Jeg skulle gjerne vært på folkemøtet. Men reportasjen derfra inneholdt mange gode innspill fra bygdefolket – både til scenen og området generelt, og jeg håper virkelig det er velvilje fra både teknisk etat og politikerne om å slippe entusiasmen i folket til. For i dårlige økonomiske tider er god dugnadsånd et enda mer kjærkomment fenomen!

Avslutningsvis vil jeg understreke at dette innlegget skrives av kjærlighet til bygda, og med et kulturhjerte som banker veldig for Tobias Jorde, og dets mange muligheter for å bidra til et levende Birkeland sentrum. Og mens man venter bør man følge Thommassens oppfordring om å ta ansvar for en oppfriskning av området slik det ligger her og nå.

Jeg gleder meg til en dag å returnere hjem med flyttelasset fylt med kulturelle ideer og nye erfaringer.

Mi snakkes på Tobis Jorde!

Geir Atle Ellingsen

Produsent, Ingebrigt Davik-huset, Brattvåg

Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til post@birkenes-avisa.no!

HER: På Bjelkeberg ønsker kraftselskapet å plassere en mobil vindmåler.

ENERGI: EON vil måle vinden på Bjelkeberg i opptil to år.

– Vindmålingene skal komplettere eksisterende målinger i området, og er viktige for realiseringen av vindkraftprosjektet i Birkenes, skriver prosjektleder Camilla Rasmusson hos EON Wind Norway i et brev til kommunen.

Energiselskapet søker kommunen tillatelse til å plassere en mobil vindmåler på Bjelkeberg. Denne skal i opptil to år måle vindene i området. Selve måleren er plassert i en tilhenger som måler 2 x 1,5 meter.

– Ettersom den er flyttbar og ikke lager støy, anser vi det ikke nødvendig å nabovarsle denne søknaden. Grunneier har gitt sin tillatelse til at instrumentet plasseres på hans eiendom, skriver Rasmusson.

Selskapet planlegger å transportere instrumentet med bil på skogsvei så langt det går, deretter på 6-hjuling frem til det aktuelle utplasseringspunktet. Selve instrumentet kalles LIDAR, og gjør optiske målinger.

– Utstyret drives av metanol, og med to tanker på 28 liter planlegger vi å fylle drivstoff hver femte uke. Om sommeren klarer solcellepanelet å forsyne 70 prosent av energibehovet, mot 30 prosent på vinteren, skriver Rasmusson.

I kommunestyremøtet 17. desember skal politikerne bli orientert om vindkraftprosjektets tidsplan, status og få kommentarer på kommunestyrets vedtatte innsigelser.

SLIK: Kraftselskapet har lagt ved dette bildet til søknaden for å illustrere hvordan den mobile vindmåleren ser ut.

VELFORTJENT: – Ho synes sikkert ikke at ho fortjener den, med det gjør ho, slår Gunnhild Ivarson Hansen fast. Hun synes Synnøve Bjorvatn (t.v.) fortjener en juleglede for sin frivillige innsats, blant annet for Birkebilla og Musikkorpset.

JULEGLEDE: Det er enkelte som stadig er innom Birkenesavisas lokaler. Og noen av dem igjen, har travle ærender på vegne av et lag eller en forening.

Synnøve Bjorvatn er typisk i så måte. Det synes Gunnhild Ivarson Hansen at hun fortjener en juleglede for.

– Jeg kjenner ei dame som er et vanvittig JA-menneske! Ho er veldig aktiv som forelder i musikken,  og nå er ho med og syr kostymer til forestillingen Kristian Lofthus. Ho fortjener virkelig en juleglede!  Ho er mest opptatt av å glede andre og setter seg sjøl i andre rekke. Ei sabla gild dame, opplyser Gunnhild i en e-post.

«Kalenderkluss»

Dermed får vi lurt Synnøve en tur til redaksjonen, under påskudd av at det har klusset seg til med kalenderen til musikkorpset.

Ja-mennesket stiller selvsagt opp på flekken. I lokalene venter både juleglede og venninne på en intetanende mottaker av årets første juleglede.

– Neimen, jeg kan jo ikke ta i mot denne, er reaksjonen da vi avslører den egentlige årsaken til at vi ville ha henne på besøk.

Dugnad en selvfølge

Fembarnsmoren mener det er en selvfølge å stille opp som frivillig.

– Så lenge vi har barn med, synes jeg vi må stille opp. Det er en selvfølge. Alle har vi det jo travelt, sier hun.

Dessuten synes hun innsatsen gir mye igjen.

– Jeg synes det gir mye å drive med dugnad. Det er så mye takknemlighet knyttet til det. Og så liker jeg å hjelpe, det gjør meg glad, forteller 46-åringen.

Flotte dugnader

I følge Synnøve Bjorvatn er det veldig mange flotte dugnader i Birkenes. Hun har vært engasjert i ulike sammenhenger, men nevner spesielt Birkebilla og Birkeland Musikkorps, der hun sitter i Arbeidsutvalget. Da går det i kalenderproduksjon og -salg, basar og flaskeinnsamling – alt som krever en ekstrainnsats basert på frivillige.

– Og der har jeg noen veldig flinke damer med meg, presiserer hun.

Lange kveldstimer

Nå for tida legges det ned en stor innsats med kostymeproduksjon til ungdomslagets oppsetning av Lofthus-spelet. Det kan bli lange kveldstimer over symaskina.

– Men så er det gildt å følge med på det ungene driver med, da, sier dugnadarbeideren, som ser ut til å sette pris på oppmerksomheten når den største overraskelsen har gitt seg.

ENIGE: Gunnar Høygilt (H) og Anders Christiansen (Ap) er enige om en modell for en prosjektgruppe som skal finne måter å spare på.

POLITIKK: Det politiske flertall i Birkenes er klare til å vedta et budsjett i minus for 2016.

Onsdag ettermiddag kom samarbeidspartiene Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til enighet med Høyre om veien videre ut av budsjettkrisa. Bare Fremskrittspartiet stilte seg på sidelinja da det ble votert i formannskapet. Enigheten innebærer at det opprettes en arbeidsgruppe, som skal fremkalle en plan for hvordan kommunen skal komme seg ut av budsjettkrisa.

– Vi har endret litt på forslaget for å imøtekomme opposisjonen, sier ordfører Anders Christiansen (Ap).

Mens Høyre lenge har vært klare på at det må nedsettes en arbeidsgruppe, har samarbeidspartiene foreløpig vært nølende til Høyres modell. Under møtet onsdag lanserte Linda Hye (Ap) flertallets foretrukne modell.

– Vi er samstemte på at det må nedsettes et utvalg, men er denne modellen den mest effektive? Vi må ikke bygge opp en for stor organisasjon, som vi får for lite ut av, sier Gunnar Høygilt (H).

Flere ulike prosjektgrupper

Modellen som blir vedtatt er mer omfattende enn en enkel arbeidsgruppe, og består av flere prosjektgrupper med ulike oppgaver.

– Vi vet jo ikke om det er den beste modellen, men vi tror den er effektiv. Den tar hensyn til de ressursene vi har både politisk og administrativt, svarer Hye.

Hun påpeker at Birkenes må komme ut av føret kjappest mulig.

– Jeg liker for så vidt Høyres modell, men jeg er redd det blir for mye arbeid for den ene komiteen, sier hun.

Opposisjonen får også plass

I løpet av møtet endrer samarbeidspartiene forslaget til modell, slik at også en representant fra opposisjonen får plass i prosjektgruppene. Rådmann Gro Anita Trøan legger opp til at prosjektgruppene skal ha klar en plan allerede i april eller mai.

– Det er veldig ambisiøst, og vi må vurdere hva som kan utsettes til neste år. Alt skal gjennomgås, men det skal skje lovlig og forsvarlig. Dette er ikke en cowboy-prosess, men en trygg omstilling, sier Trøan.

Kun Odd Gunnar Tveit (Frp) stemmer mot forslaget til modell. Rådmannens minusbudsjett blir dermed banket gjennom i formannskapet, og skal endelig vedtas i kommunestyret torsdag 17. desember. Både Høyre og Frp stemmer for et budsjett i balanse, uten å fremlegge forslag til hvordan et budsjett i balanse ser ut.

Les mer om formannskapets drøftinger i neste utgave av Birkenes Avisa på papir!

PRØVE: Jarle Christiansen og hovedrolleinnehaver Kristen Flaa åpner en riktig så gammel koffert for å finne det riktige kostymet til Kristian Lofthus.

Små og store må inn i tidsriktige kostymer skal Lofthus-forestillingen bli troverdig.

– Som fogd ville jeg ikke hatt den frakken, ta heller denne, sier Jarle Christiansen.

Det er han som har fått ansvaret med å kle opp tolv av de 29 skuespillerne, som i midten av februar skal sette opp skuespillet «Høvdingen» på Valstrand. Ingen rett fram-oppgave, og forrige tirsdag var det kostymeprøver hele kvelden.

– Det mest utfordrende er å få kostymene til å passe, for de er jo i utgangspunktet ikke sydd for akkurat disse skuespillerne, sier Christiansen.

En rekke av kostymene kommer fra hans private samling, mens noen er lånt av forskjellige foreninger. De fleste ble produsert i forbindelse med dokumentaren «Anne & Alet» hvor handlingen er lagt til 1770-tallet. Kristian Lofthus, som «Høvdingen» handler om, levde fra 1750 til 1797.

– For min del begynte det med uniformer, og jeg har en privat samling på 600 uniformer. Senere har jeg blitt mer og mer interessert i kostymer fra 1700 og 1800-tallet, sier Christiansen.

De øvrige kostymene er det Synnøve Bjorvatn og Gunnhild Ivarson Hansen som står for.

Les mer om kostymeprøvene i ukas Birkenes Avisa!

SINT: Sorenskriver Finne ble riktig så sint på Kristian Lofthus, selv om han langt fra var blant hans argeste fiender. Her i skikkelse til Paul Flaa.

UNGE: Av de 29 skuespillerne i stykket er åtte barn, og en baby. Eivind Flaa, Kristian Flaa og Milla-Sofie Ivarson Hansen spiller rollene som fattige barn.

BREV: Det er Odd Gunnar Tveit (Frp) som har fått brevet av en beboer på Herefoss. Her viser han brevet til ordfører Anders Christiansen (Ap) under en pause i formannskapet onsdag.

En beboer i eldrebolig på Herefoss har fått varsel om utkastelse for å gjøre plass til flyktninger. Kommunen anmelder det falske brevet.

– Jeg fikk dette brevet i hånda av en beboer, og tenkte med en gang at det må være falskt, sier Odd Gunnar Tveit (Frp).

Onsdag tok han med brevet til formannskapets møte, og diskuterte saken med flere andre politikere. I brevet som er adressert til en beboer i en eldrebolig på Herefoss, varsles vedkommende om at han må forlate boligen innen 14 dager.

«Leilighetene på «eldrebustaden» i Herefoss skal benyttes til å bosette asylsøkere og flyktninger», heter det i brevet som har brevhode med UDIs røde logo.

Fastslår falskhet

Videre opplyses det om at dersom beboeren får problemer med å skaffe seg en ny bolig, kan UDI være behjelpelig med å skaffe et rimelig telt som en midlertidig løsning.

– Brevet er falskt, og vi er kjent med saken. Vi kommer til å anmelde det, for vi ser ganske alvorlig på dette, sier teknisk sjef Halvor Nes i kommunen.

Han kjenner ikke til om andre beboere har fått et likelydende brev.

– UDI er også kjent med brevet, og både de og mottakeren har vært i kontakt med kommunen. Det er ikke UDI som står bak innholdet i brevet, sier Nes.

Mottaker reagerer

Birkenes Avisa har vært i kontakt med beboeren på Herefoss. Han reagerer sterkt på brevet, og ønsker ikke å stå frem med navn i frykt for represalier og flere trusler.

– Dette er et trusselbrev, og et alvorlig tilfelle som går hardt ut over oss. Jeg har ligget våken flere netter nå, og grublet over hvem som kan ha sendt det, sier han til Birkenes Avisa.

71-åringen forteller at også naboen fikk et helt likelydende brev, hvor kun navnet er byttet ut.

– Jeg regner dette som mer alvorlig enn en uskyldig spøk, jeg synes tvert imot det er en så grov fornærmelse at det bør håndteres på høyeste hold, sier han.

Ber politiet ta tak

Heldigvis var han aldri i tvil om at brevet var falskt.

– Nei, jeg forsto det ganske snart for det lå i en umerket konvolutt i postkassa, uten navn og adresse. Det er et forseggjort brev, så noen må ha lagt litt arbeid i det, påpeker han.

Nå håper han politiet vil ta tak i saken.

– Jeg vil gjøre mitt for at saken blir oppklart. Dette er dokumentforfalskning, som har strenge straffer, avslutter han.

.

UDI: Slik er brevet som er sendt til en beboer på Herefoss. Birkenes Avisa har sladdet mottakerens navn.

TVEIDE: Banksjef Harald Flaa avslørte fredag ettermiddag at banken gir 1,5 millioner kroner til bevaringa av Tveide stasjon. Mottakerne er Martin Birkeland, Carl Frederik Thorsager og Else Rønning i initiativgruppa som vil kjøpe stasjonen av Oddvar Løvdal.

Birkenes sparebank legger en solid bunke tusenlapper på bordet for å støtte et lokalt initiativ som vil bevare Tveide stasjon.

– Vi i Birkenes sparebank brenner for lokalmiljøet, og for historien der vi har vokst opp. Derfor synes vi dette initiativet er verd 1,5 millioner kroner, sier banksjef Harald Flaa.

Han står på den spartanske trappa utenfor den røde boligen som en gang var den høyestliggende stasjonen på Lillesand-Flaksvandbanen. I dag eies stasjonsbygningen av Oddvar Løvdal, men han har sagt seg villig til å selge eiendommen til en lokal gruppe som vil bevare Tveide stasjon.

– Dette er en helt utrolig god start på prosjektet, og jeg hadde virkelig ikke forventet så mye fra banken. Dette gjør at vi ser lyst på framtida, sier Martin Birkeland til Birkenes Avisa.

Sammen med Carl Frederik Thorsager og Else Rønnevig utgjør han initiativgruppa. Planen er å la en stiftelse eie eiendommen, og videreutvikle den sammen med Birkenes bygdemuseum.

– Vårt primære mål er å sikre bygningen, og området rundt. Bankens bidrag er en fantastisk godt fundament i et prosjekt som er beregnet til 2,5 millioner kroner, sier Thorsager.

Les mer om planene for Tveide stasjon i neste utgave av Birkenes Avisa!

FEST: Hornmusikkens Øystein Aanesland lover en festaften når korpset i januar spiller opp til wienermusikk.

Med ny dirigent og tilstrømming av medlemmer varsler hornmusikken flere konserter. Allerede i januar blåser de i gang nyttårskonsert.

– Nå blir det wienerkonsert i Birkeland også, sier Øystein Aanesland i Birkenes Hornmusikk.

Han gjør ikke noe forsøk på å skjule begeistringen for at hornmusikken nå satser på nyttårskonsert i januar. Håpet er at korpset skal fylle hele kulturarenaen på Valstrand.

– Her i bygda har vi aldri hatt nyttårskonserter før, og hvis dette blir en suksess, skal vi gjenta det hvert år framover, sier Aaneseland.

16. januar samler dirigent Kari Ingelsrud troppene. Det skal bli en festaften, og musikerne får drahjelp av både dansere fra Kristiansand og Birkenes Bygdekor.

– Vårt mål er å gjøre en spektakulær forestilling, og vi skal spille nyttårsmusikk slik vi er vant til å høre det fra Wien, sier Ingelsrud.

Full sal betyr rundt 150 publikummere på Valstrand. Det tror de to er mulig å få til.

– Jeg vil faktisk si det slik at du må være tidlig ute, dersom du skal være sikret et sete, sier Aanesland.

Les mer om planene til hornmusikken i ukas Birkenes Avisa!

SKISKYTING: Lars Helge Birkeland har hatt en god verdenscupstart. (ARKIVFOTO)

Første runde i verdenscupen, i svenske Østersund, ga tre oppturer og en nedtur for landslagsskiskytter Lars Helge Birkeland.

– Det har vært mye positivt. Tre gode løp og ett dårlig, så alt i alt er det mye bra, sier Lars Helge Birkeland.

Skiskytteren åpnet med å ta gull på singelmixstafetten sammen med Kaia Wøien Nicolaisen forrige søndag, og fulgte opp med en 9. plass på onsdagens normalprogram, hans beste normalresultat i verdenscupen så langt.

– Det er pers på normalen, ja, så jeg er godt fornøyd med den. Godkjent skyting og bra fart i sporet, oppsummerer mollestadgutten.

I mål var han drøye to minutter bak evigunge Ole Einar Bjørndalen som vant foran tyske Simon Schempp. Med Emil Hegle Svendsen på fjerde var Lars Helge tredje beste nordmann, foran både Henrik L’Abée-Lund (11. plass) og Bøe-brødrene (19. og 22. plass).

På lørdagens sprintdistanse over ti kilometer kom nedturen. Seks bom på ti skudd sendte 27-åringen hodestups nedover resultatlistene, til en 58. plass, som dårligste nordmann.

– Det var litt vind, og da jeg skulle vurdere den sneik det seg inn litt usikkerhet. Så begynte jeg å tenke på litt andre ting enn de kjedelige arbeidsoppgavene. Rett og slett en dårlig dag på jobben, forklarer Lars Helge, som kom med på søndagens jaktstart med et nødskrik (de 60 beste på sprinten).

Der skjøt og gikk han seg kraftig opp igjen, til en 25. plass, to minutter og 18 sekunder bak suverene Martin Fourcade som slo tyske Arnd Pfeiffer med 35 sekunder. Beste nordmann ble Tarjei Bøe på fjerdeplass, med Emil Hegle Svendsen hakk i hæl på femte. På 11. plass fulgte Ole Einar Bjørndalen, mens Johannes Thingnes Bøe, som startet som nummer 6, skjøt seg bort fra alt som kunne minne om tetstrid. Det gjorde også Henrik L’Abbée-Lund som startet som nummer 12 og endte opp som nummer 47. Dermed får Lars Helges ene bom og femte beste langrennstid karakteren absolutt godkjent.

Les mer om helgas skiskyting i papirutgaven av Birkenes Avisa onsdag!

TRANGT: Det er trangt om plassen på riksvei 41 ved Gauslå. Fortsatt arbeides det med en plan for veien. (ARKIVFOTO).

Ordførerne i Seljord, Kviteseid, Nissedal, Åmli, Froland og Birkenes fortsetter det møysommelige arbeidet med å få riksveg 41 inn i Nasjonal Transportplan (NTP).

Nå presenterer de et felles saksframlegg for alle de seks kommunene i Telemarksveien. Også fylkespolitikerne i Aust-Agder og Telemark får saken på bordet. Ordførerne støtter seg til en fersk utredning gjort av Statens Vegvesen. Det 18 sider lange dokumentet gir en oversikt over utfordringene langs de 167 kilometerne fra Kristiansand til Brunkeberg i Telemark. Vegvesenet gir også en faglig vurdering av hva som bør prioriteres og hva som vil være en riktig satsing på kort og på lang sikt.

I saksframlegget understrekes det at RV 41 en viktig transportkorridor mellom Vest-Telemark og Sørlandet. I tillegg danner vegen et knutepunkt mot både østlandet og vestlandet på grunn av tilknytningen til E-134 ved Brunkeberg. Strekningen har stor betydning for så vel godstransporten som for trafikk til turist og opplevelsesmål langs strekningen.

Nå ber ordførerne kommunestyrene om å støtte anbefalingene. 17. desember skal birkenespolitikerne behandle saken.

Gul midtstripe overordnet

Det var i juni 2014 at ordførerne i Seljord, Kviteseid, Nissedal, Åmli, Froland og Birkenes tok initiativ til et felles møte om den problematiske riksveg 41. Også Statens vegvesen Region Sør ble invitert. Fem møter og en felles befaring er gjennomført. Vegvesenet sa seg villig til å utarbeide et grunnlagsdokument, som altså nå foreligger og brukes som grunnlag for videre innsats.

I utredningen anbefales det å prioritere tiltak som kan sikre en varig og mer sammenhengende vegstandard og som kan bedre trafikksikkerheten. Standardheving på strekninger bør prioriteres framfor punktutbedring.

– Gul midtstripe bør være et overordnet mål (det vil si asfaltert bredde på minimum 6 meter, journ. anm). Det bør også være en målsetning om forsterket drift og vedlikehold på strekninger som er spesielt utfordrende vinterstid, heter det i strategidokumentet.

Verst nord for Herefoss og langs Nisser

Vegvesenet slår fast at utfordringene er aller størst mellom Søre Herefoss og Hynnekleiv og mellom Treungen og Vrådal.

– I Aust-Agder er det partier på delstrekningene Søre Herefoss-Engebu, Åskåna-Smedbakken og Herefoss-Hynnekleiv som skiller seg ut som spesielt dårlige. Fire parseller mellom Søre Herefoss og Hynnekleiv bør breddeutvides, slik at rv. 41 får sammenhengende gul midtstripe på den 34 km lange strekningen mellom Birkeland og Hynnekleiv, anbefaler Vegvesenet.

For Gauslå kleiver finnes det en eldre vegplan og grunnerverv er foretatt. Det gjør at tiltak kan gjennomføres uten reguleringsplan og dermed relativt raskt.

JULEGLEDE: Inger Lise Løland får Birkenes Avisas juleglede. Det mener både brukere og ansatte på Aktivitetssenteret er mer enn fortjent.

Hver uke året gjennom dukker det opp friske blomster på Aktivitetssenteret.

De kommer fra hagen til Inger Lise Løland, som får Birkenes Avisas juleglede på oppfordring fra ansatte og brukere ved kommunens aktivitetssenter.

– Nei! Så flaut! Det er mange andre her som også fortjener denne, sier Løland, lettere berørt.

Hun er lokket opp til aktivitetssenteret en mandag formiddag, under påskudd av at det feires bursdag. Skjønt, hun var visstnok ikke vanskelig å be. Julevasken ble raskt satt til side, da Anne Karin H. Tveide ringte og ba henne komme.

Viser et fantastisk engasjement

– I tillegg til å være vår «Blomster-Lise», så kommer hun hver fredag og hjelper med alt som skal til for vår fredagskaffe. Hun viser et fantastisk engasjement for julemessa vår, og hun er egentlig helt unik, sier Tveide.

Løland på sin side vil heller gjerne skryte av de andre som også gjør en innsats, men er ikke i tvil om hvorfor hun har et så sterkt engasjement for aktivitetssenteret.

– Det er helt topp å være sammen med denne gjengen. Det er blitt en livsstil, og jeg må jo dele blomstene jeg dyrker frem med noen, sier hun.

For som hun sier, om hun ikke hadde gitt bort blomstene, kunne hun ikke dyrket frem nye. Og som Tveide sier, skjer det også at aktivitetssenteret drar i hagen for selvplukk.

Håper tilbudet består

– Jeg gjør denne innsatsen for å hjelpe på økonomien til aktivitetssenteret. Det er tragisk hvis et så godt tilbud for de eldre skulle bli lagt ned, og jeg vil gjøre mitt for at det består, sier hun.

Når Birkenes Avisa har forlatt kommunehuset, tikker en epost inn til redaksjonen:

«Da du var gått kom hun med ei bunke kort hun har laget for salg her. Hun har tatt bilder av blomster fra hagen sin, og laget kort av bildene. For at vi skulle ha noe å selge, som gir ren netto!».

TI DAMER MED BAND: Snelleklang består av Janne Risdal Ånesland, Hilde Birkenes, Helene Birkeland, Liv Torunn Kildenfeldt, Elisabeth Stordal, Jorunn Børve Ask, Mette Nordhagen, Anniken Botn Eikenes, Ingrid Andås Kolstad og Stine Sagen. Med seg i går hadde de Martin Stapnes på bass og folkehøgskolelærerne Tarjei Bjerke Dalene, Torbjørn Brennum og Liv Torill Hartvigsen på henholdsvis gitar, trommer og piano.

Over 200 publikummere i Birkenes kirke reiste seg og trampeklappet Snelleklang av scenen etter deres første konsert.

– Helt fantastisk å få synge for så full kirke. Og så sååå god stemning i salen, utbryter en gledesstrålende Ingrid Andås Kolstad, når vi får revet henne bort fra gratulerende familiemedlemmer og venner etter at trampeklappen har senket seg.

Jentekoret Snelleklang birkenesingene med storm etter å ha øvd i to og en halv måned. Det hørtes ut som de ti småbarnsmødrene, alle med adresse Birkeland, hadde sunget sammen et helt liv.

Gospel- og julesangene, de fleste i engelsk språkdrakt, ble servert med trøkk, harmoni og en sangglede man sjelden opplever.

– Dette var bare utrolig gøy. Nå kan jeg jo ikke snakke for alle, men jeg kan ikke se for meg at dette blir den eneste konserten, sier Andås Kolstad.

Les mer om konserten i papirutgaven av Birkenes Avisa!

NY UNGDOMSLOS: Jan Jenssen blir kommunens nye ungdomslos. SLT-koordinator Astrid Færden Gaare er fornøyd. – Ja, vi er veldig fornøyd med å få Jan med på laget, sier hun.                                     FOTO: Birkenes kommune / Bjørn Vidar Lie

Midtbanespilleren skal arbeide med ungdom, og forhindre at de slutter på skolen.

– Jeg er ferdig med en bachelor i pedagogikk, og har lyst til å bruke det jeg har lært. Jeg fant stillinga på Birkenes kommunes hjemmeside, snakka med Astrid, og fant ut at dette var midt i blinken for meg. Så var jeg så heldig å få jobben, sier Jan Jenssen.

27-åringen fra Lillesand returnerer med det til Birkenes. Ikke for å spille fotball, slik han gjorde i 2009-sesongen for Birkenes IL, men for å arbeide med ungdom som trenger ekstra oppfølging.

– Hva han skal jobbe med? Det ligger forså vidt i ordet «los». Stillingen skal være veldig fleksibel, og den retter seg mot ungdom som kan trenge litt ekstra oppfølging. Målet er å forhindre drop-out, så ungdomslosen skal kunne stille opp i forhold til både skole, fritid og hjemmearena, på både dagtid og kveldstid, sier SLT-koordinator Astrid Færden Gaare i Birkenes kommune til egen nettside.

Samtidig med toppfotballspill for Jerv har Jenssen jobbet både på Møglestu videregående skole, ungdomsklubben i Grimstad, og på fotballfritidsordninga til Jerv. Den 40 prosent store prosjektstillingen han nå inntar er finansiert av midler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR), og vil være tilknyttet kommunens ressurssenter for barn og ungdom.

– Vi vil fortsatt ha samarbeidspartnere på alle skolene, på fritidsklubben og andre steder. De kan melde inn behov til meg, sier Gaare.

Jenssen hadde sin første arbeidsdag hos kommunen 10. desember, og forteller til arbeidsgiverens nettside at han er fornøyd med å være på plass.

– Jeg gleder meg veldig arbeidet, og tror dette er en veldig fin jobb å ha ved siden av fotballen som blir greit både for Jerv og kommunen, sier han.

UØNSKET: Ester Birkeland vil gjerne at vedkommende som har dumpet skinnsofaen på tomta hennes, kommer og henter den.

En blå skinnsofa er dumpet foran garasjen på Tomta, men huseieren har ingen planer om å slå seg ned i treseteren.

– Nei, det er jo ergerlig. Tenk å dumpe en sofa på annen manns eiendom på denne måten, sier Esther Birkeland til Birkenes Avisa.

Hun har snakket med naboene, og ingen vedkjenner seg ansvar for den tilårskomne blå skinnsofaen.

– Min nærmeste nabo sier den ikke var her søndag kveld, men da jeg skulle hente posten mandag morgen sto den her, sier hun.

I ly av nattens mulm og mørke har altså noen tatt seg bryet med å laste opp sofaen på en tilhenger, og valgt Tomta som endestasjon.

– Vi driver med jo med transport, men har for lengst flyttet bedriften til Lillesand. Jeg kan heller ikke tro at noen tror vi kjører tilfeldige sofaer på søpla, sier Birkeland med tilknytting til Bendiks Transport.

Så da står hun der i duskregnet. Paraplyen hennes er oppslått, men den blå skinnsofaen har ikke annen beskyttelse fra elementene enn det et par store furutrær gir.

– Jeg håper virkelig sofaens rettmessige eier vil komme å hente den, avslutter hun.

AVVIK: Fylkesmannen har påpekt avvik ved kvalitetssikringa av elevenes utbytte av læringa ved Engesland skole. Tjenestesjef for barnehage og skole i kommunen, Marianne Moen Knutsen, sier kommunen arbeider med å ordne opp.

Fylkesmannen mener kvalitetssikringa av elevenes utbytte av læringa ikke er god nok.

– Det er funnet flere avvik i kvalitetssikring av elevens utbytte av opplæringa. Birkenes kommune har et generelt utviklingsetterslep i forhold til nye krav. Det er derfor allerede satt i gang flere tiltak for å bedre praksis, sier tjenestesjef for barnehage og skole i Birkenes kommune, Marianne Moen Knutsen, i en pressemelding.

Fylkesmannen i Aust-Agder har gjennomført tilsyn ved Engesland skole, som en del av Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017. Tilsynet er en lovlighetskontroll og gjennomføres som et tilsyn av systemene skolen har, for å følge opp kravene i lov og forskrifter. Tema for tilsynet er «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen».

Ikke vurdert utbytte

– Tilsynet ser på hvilke systemer som skole har, for å ivareta elevenes utbytte av opplæringen og hvordan dokumentasjonen av dette skjer. Tilsynet har ikke som fokus å vurdere selve utbyttet elevene har av opplæringa, men altså hvordan skolen følger opp elevene. Tilsynet er avgrenset til fagene norsk, matematikk og musikk på ungdomstrinnet, påpeker Knutsen.

Birkenes kommune vil iverksette tiltak, for å lukke avvikene. Engesland skole vil fortsatt oppdatere og utvikle sin praksis i tråd med nye og skjerpede krav i lov og forskrifter.

Har et spesielt fokus

– Vi er i gang med et kvalitetsprosjekt i alle tjenesteområdene. Tjenesteområdet barnehage og skole har et spesielt fokus på oppfølging av elevenes læringsutbytte og systematikken i oppfølgninga av elever, som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringa, sier hun.

I tillegg er skolens samhandling med PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) et fokusområde. Arbeidet med å sikre god og rett praksis i skolen intensiveres som følge av tilsynet, påpeker kommunen i pressemeldinga.

Langt på overtid i konsesjonssaken om vindkraftverk i Birkenes vil E.ON nå møte kommunen og kommunestyret for å forsøke å få et nytt og positivt vedtak.

LESERBREV: Da innsigelsen fra kommunestyret ble fremmet ville ikke E.ON engang diskutere kravene til kommunen. Hva er grunnen til at de nå, langt på overtid, har ombestemt seg?

E.ON regnet tydeligvis med at NVE og Olje- og energidepartementet (OED) ikke ville ta hensyn til kommunestyrets vedtak, og gi E.ON konsesjon selv om det foreligger en innsigelse fra kommunen.

Nå har E.ON fått beskjed fra OED om at kommunens standpunkt vil tillegges stor vekt når OED kommer med sitt vedtak. Dermed ser E.ON seg nødt til å kontakte kommunen for å forsøke å kjøpe seg til et positivt vedtak.

De har gjort det samme i Nord-Odal kommune hvor kommunestyret, i likhet med Birkenes, reiste innsigelse mot etablering av vindkraftverk i kommunen. I følge lokalavisen Glåmdalen kom E.ON tilbake til kommunestyret med et tilbud som blant annet innebar sponsing av en skiløype til flere millioner kroner.

AP-ordføreren i Nord-Odal reagerer på timingen til E.ON og at de først nå kommer og vil snakke med kommunen. Hun mener det er svært uheldig at dette kommer opp nå etter valget slik at velgerne ikke fikk mulighet til å si sin mening gjennom lokalvalget. Som i Birkenes trodde alle i Nord-Odal også at kommunen var ferdig med saken og at man kun ventet på endelig vedtak fra OED.

Det er også reist spørsmål om det er greit at et kapitalsterkt firma kan kjøpe seg til et positivt vedtak i kommunestyret. Leder i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken, uttaler følgende i Glåmdalen: «At E.ON tilbyr Nord-Odal kommune mer penger dersom de får bygge et vindkraftanlegg, er grov utpressing av kommunen. Vi vil nå prøve å få løftet saken inn for Stortinget slik at olje- og energiministeren kan bli utfordret på om dette er en praksis regjeringen mener er grei eller ikke.» 

Vi regner med E.ON vil gjøre tilsvarende fremstøt i Birkenes som de har gjort i Nord-Odal. De vil komme med et tilbud for å forsøke å kjøpe seg et nytt og positivt vedtak i kommunestyret. Det forrige kommunestyret i Birkenes jobbet veldig godt med saken og reiste innsigelsen med et klart flertall. De så alle de uheldige konsekvensene et vindkraftverk vil få for kommunen og de usikre langtidsvirkningene vi står overfor. Vi mener alt E.ON skal gjøre er å respondere på de kravene som er stilt i vedtaket fra kommunestyret og ikke tilby gaver utover disse kravene.

I Nord-Odal ser det ikke ut som om politikerne vil endre standpunkt. Vi håper at også kommunestyret i Birkenes gjennomskuer taktikken til E.ON og står på sitt opprinnelige vedtak.

Terje Ånesland,

Motvind – folkeaksjonen mot vindmøller i Birkenes

Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til post@birkenes-avisa.no!